I debatten om Norges energifremtid blir energiøkonomisering (ENØK) ofte presentert som en sentral løsning på behovet for mer ren kraft. Tanken er at ved å bruke energien mer effektivt, reduseres behovet for ny produksjon. Problemet er at mer effektiv energibruk ikke automatisk fører til lavere totalforbruk. Tvert imot kan effekten være motsatt, et fenomen kjent som Jevons-paradokset.

Prinsippet er enkelt: Når effektiviteten øker, synker prisen per bruk. Lavere pris stimulerer til økt etterspørsel. I verste fall blir hele effektivitetsgevinsten spist opp av økt forbruk, en effekt som også kalles rebound-effekten.

Paradokset ble først beskrevet av økonomen William Stanley Jevons i 1865. Han observerte at da James Watts forbedrede dampmaskin gjorde dampkraft billigere, økte Englands kullforbruk dramatisk fordi teknologien ble tatt i bruk overalt. Fenomenet er like relevant i dag. En studie fra NMBU viste at huseiere som etterisolerte boligene sine ofte ikke reduserte strømforbruket. Gevinsten ble i stedet tatt ut som økt komfort, for eksempel ved å varme opp flere rom. Levestandarden økte, men den forventede energisparingen uteble.

Effekten blir enda mer kompleks når man ser på hva folk bruker pengene de sparer. Om en lavere strømregning finansierer en flyreise, kan den totale klimaeffekten bli negativ, fordi forbrukeren kjøper en fossil flyreise istedenfor strøm fra vannkraft.

Konklusjonen er at selv om gode ENØK-tiltak kan være svært positivt for produktivitet og levestandard, er det et usikkert klimatiltak. For å erstatte all fossil energi, må Norge nesten doble produksjonen av ren strøm. Selv med optimistiske anslag vil ikke ENØK alene være nok; det er ingen vei utenom en massiv utbygging av mer ren energi.

Kjernekraft er en etablert og sentral del av Europas energimiks. Siden slutten av 1980-tallet har den vært kontinentets største enkeltkilde til strøm, og levert stabil og utslippsfri kraft til millioner av mennesker. Erfaringen er tydelig: Kjernekraft er en av de aller tryggeste og mest pålitelige energikildene vi har.

Sikkerhet og Erfaring

Mange nordmenn har et spesielt forhold til kjernekraft på grunn av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Den gang var kunnskapsnivået et helt annet, noe som preget både mediedekning og tiltak. Nå, nesten 40 år senere, er forskningen entydig: Det bekreftede antallet direkte dødsfall fra ulykken er under 100. Estimat basert på tilgjengelig forskning anslår det reelle, langsiktige tallet til å ligge mellom 300 og 500. Selv om disse tallene er lavere enn mange fryktet, er det avgjørende å understreke at Tsjernobyl var en forferdelig ulykke som ikke skal bagatelliseres. Den viser tydelig farene ved dårlig reaktordesign og mangelfull sikkerhetskultur.

Det er avgjørende å forstå at reaktoren i Tsjernobyl (RBMK) hadde et fundamentalt annerledes og mer ustabilt design enn de reaktorene som er standard i Vesten. For vestlige reaktorer er sikkerhetshistorikken plettfri: Det har ikke vært ett eneste registrert dødsfall knyttet til radioaktive utslipp fra et kommersielt kjernekraftverk med vestlig design.

Mens vi i dag står overfor reelle miljøproblemer som mikroplast i havet, evighetskemikalier i naturen og raske klimaendringer, har Europas største strømkilde levert ren energi i over 60 år uten negative konsekvenser for miljø eller sikkerhet. Å utelukke kjernekraft fra verktøykassen mot klimaendringene kan ikke lenger rettferdiggjøres med dagens kunnskap.

Fordelene med Kjernekraft

Med sitt minimale behov for areal og ressurser setter kjernekraft en høy standard for bærekraft. Den produserer enorme mengder energi på et lite område, noe som forhindrer store naturinngrep. I tillegg har kjernekraft det laveste CO2-avtrykket av alle energikilder over livsløpet og er betydelig mer materialeffektiv enn fornybare alternativer.

Et kjernekraftverk er en investering for generasjoner, med en levetid på 80 år eller mer. Selv om byggekostnaden er høy, er driftskostnadene svært lave og forutsigbare. En pris på rundt 25 øre per kWh er typisk, og dette inkluderer kostnadene for sikker håndtering og permanent lagring av alt avfall. Som en langsiktig samfunnstjeneste er kjernekraft derfor en svært solid og lønnsom investering.

Kjernekraft produserer stabil strøm døgnet rundt, hele året. Denne påliteligheten er avgjørende for et moderne samfunn og reduserer behovet for kostbare systeminvesteringer i nettutbygging, balansekraft og energilagring. Kjernekraft styrker Norges forsyningssikkerhet og gir et mer klimarobust energisystem i en fremtid med mer ekstremvær.

Når man ser strøm som en kritisk samfunnstjeneste og vurderer helheten – fra bærekraft og kostnader til forsyningssikkerhet og raskest mulig utfasing av fossil energi – fremstår kjernekraft som den mest robuste løsningen.